Det ble et sted påstått at gode boutique-forsterkere IKKE gjør en dårlig gitarist til en god gitarist. Nei vel, tenkte jeg, men "noe" er det som gjør at vi blir bedre, Så hvis det ikke er boutique-forsterkere, hva er det da som kan gjøre en dårlig gitarist til en god gitarist ? 

Selv har jeg kommet til den konklusjonen at boutique-forsterkere har hatt større betydning for min musikalske utvikling enn målrettet øving. En god amp får meg til å spille og spille og spille mens øving får meg til å tenke på andre, utenforliggende ting i stedet. Jeg har et snev av mistanke om at det samme gjelder for ganske mange andre. Derfor vil en god amp bidra mer direkte i prosessen med å bli litt bedre enn hvis man har en dårlig forsterker.

​

Dette er min enkle "huskeregel": Jo dårligere man er til å spille gitar, jo bedre boutique-forsterker fortjener man.

Samtidig har jeg oppdaget relativt rimelige amper som kan gi det lille ekstra. To eksempler: Vox AC4 og Orange OR15. Hver på sin måte er de svært livlige og derfor svært inspirerende å spille på ... og egentlig er det dette det handler om: Inspirasjon.

​